Odd Nerdrums museum: En møteplass med sjel
Museumsdirektør Martin Romberg skal snakke under Eiendomsutviklingsdagene 2025 sammen med Odd Nerdrums yngste sønn, Öde. Han ble kjent for det norske folk da dokumentarserien om den eksentriske familien rullet på norske TV-skjermer i fjor.
– Martin, la oss begynne med begynnelsen: Hvordan oppstod ideen om et eget museum for Odd Nerdrum – og hvordan havnet det i nettopp Pipehuset ved Stavern?
– Dette har vært en lang og organisk prosess, egentlig. Ønsket om et museum kom ikke fra et kommersielt motiv, snarere tvert imot. Odd har alltid lagt verk til side – ikke fordi han ville samle på dem, men for å gi noe tilbake til offentligheten. Og det gjør han gjennom dette museet, forteller Romberg.
Et hus med rett energi
Og det hender at skjebnen vil en vel, ifølge den ferske museumsdirektøren. En vakker dag sto det der – Pipehuset. Norges siste fyrstikkfabrikk. Et mektig bygg ved sjøkanten, klart for å huse Nerdrums store drøm.
– Det hadde stått tomt siden 1987 og var fullt av karakter, energi, og ikke minst: en historie med varme og ild – elementer som på mange måter speiler Nerdrums livsprosjekt. Da dette bygget, med sin kraftfulle industrihistorie plutselig ble tilgjengelig var det som om puslespillbitene falt på plass.
– Og så kom du inn i bildet som museumsdirektør. Hvordan skjedde det?
– Det er også en historie om litt underlig synkronisitet. Jeg bodde i Frankrike da jeg for omtrent 20 år siden åpnet avisen og leste at Nerdrum-familien hadde flyttet til Paris. Jeg hadde lenge hatt lyst til å ta kontakt, og nå tok jeg sjansen. Jeg skrev et brev og ble invitert til middag i det store herskapshuset deres. Jeg var en fattig musiker – og kom til den store maleren. Men vi fant tonen og har holdt kontakten siden. I tillegg til dette har jeg selv vært tilknyttet Stavern gjennom hele livet på grunn av bestefars sommersted, som jeg nå har bodd i i mange år.
Utbygger med humanistisk profil
Pipehuset ligger på Agnes ved Stavern, og plasseringen kunne ikke vært bedre, forteller Romberg.
– Stavern er en intim, litt eksklusiv og borgerlig kunstnerby. Den har en estetikk som går tilbake til gammel norsk maritim arkitektur, med en kultivert befolkning og en historie som gir tyngde.
Utbyggeren på Agnes, Sjøparken, har en uvanlig humanistisk profil. For dem handler ikke prosjektet bare om boliger eller profitt, men om å utvikle en hel bykjerne med vekt på kultur, helse og fellesskap. De ønsker å utvikle «Norges Venezia», og vi ble en naturlig del av det. Det at de allerede eide Pipehuset, var nesten for godt til å være sant.
– Hvordan jobber dere med selve rehabiliteringen av bygget?
– Med kjærlighet og respekt. Vi skrur ut gamle skruer og bruker dem på nytt. Dette er ikke et prosjekt hvor alt skal erstattes – vi vil heller formulere det gamle på nytt. Hele byggets sjel skal få leve videre. Vi jobber med arkitekter som forstår klassiske prinsipper, og alt vi gjør er forankret i ideen om kortreist, etisk gjenbruk. Det er en slags moderne småbrukermentalitet – litt skrotnissefilosofi, om du vil.
Et sted med bevegelse
– Og ja, denne måten å jobbe på er kanskje dyrere på kort sikt. Men det vi vinner i langvarig begeistring og lokal tilknytning, er uvurderlig. Begeistring er en kapitalform som banker ikke måler – men som er helt avgjørende for å lykkes med et prosjekt som dette.
Pipehuset skal være mer enn et museum. Det skal også være en møteplass.
– Det blir foredrag, vinkvelder, konserter, arrangementer, samtaler. Et museum skal ikke bare huse malerier, det skal skape tyngdepunkt i samfunnet. Etter pandemien har det blitt ekstra tydelig at mennesker trenger steder å samles. Kultur burde vært fritatt for pengepress. Vi ønsker at Pipehuset skal bli en slags planet – med gravitasjon, som trekker mennesker til seg uten at de helt vet hvorfor. Odd Nerdrum er, om du vil, som Saturn: en stor og vis planet med mange måner som kretser rundt ham. Museet vil bruke disse kreftene for å skape liv og bevegelse.
Entusiasme som kapital
– Og dere skal holde foredrag under Eiendomsutviklingsdagene?
– Ja. Vi vil vise frem hvordan vi har jobbet og hvordan vi tenker fremtiden. Det har vært en lang og demokratisk prosess, og vi ønsker å dele tanker og erfaringer, samt tegninger av det endelige museet slik vi håper det vil bli. Vi tror på at engasjement er smittsomt – og at det finnes en alternativ kapitalform i entusiasme. Det er dét vi skal snakke om: hvordan man med begeistring og tro både kan gjeninnføre den klassiske kulturarven i arkitektur – og samtidig gi Nedrum plassen han fortjener i norsk offentlighet.
– Takk for praten, Martin. Vi gleder oss til å se at Pipehuset fylles med liv.
– Takk selv. Vi gleder oss også – og håper det blir et sted som føles åpent og levende for alle, ikke bare for kunstkjennere. Det handler til syvende og sist om å skape fellesskap.