Byantikvaren – Ressurs eller bremsekloss for byutvikling?

Vi omgir oss av vakre, historiske bygg som har stått stødig siden tidenes morgen. Samtidig går tiden videre, og listen over nye krav til funksjon og kvalitet blir stadig lengre. Aktører som driver med byutvikling kan nok til tider kjenne på at nettene blir lange, og kulda setter inn flere ganger før man får kommet i gang  –  Hvis prosjektet i det hele tatt får se dagens lys.

Vi har tatt en prat med byantikvaren i Oslo, Ellen Hole, som understreker at byantikvarens oppgave er å passe på at verneverdige kulturminner tas vare på som en naturlig del av all arealplanlegging og byggevirksomhet. «Byantikvaren er en faglig rådgiver for at man sammen med arkitekter og eiendomsutviklere skal kunne finne en god balanse mellom kulturarv og moderne utvikling», sier Hole.

Vi spør også Hole om et litt direkte spørsmål som vi vet at mange lurer på – nemlig om byantikvaren er en bremsekloss, eller en ressurs i  byutviklingen? «Å kalle byantikvaren for en bremsekloss, det er helt passé!» sier hun med et smil, og legger til at et godt samspill mellom byantikvaren, eiendomsutviklere og arkitekter er avgjørende for å lykkes med fremtidens eiendomsutvikling.

To eksempler på prosjekter i Oslo som har møtt på utfordringer underveis, er Pressens hus og Gunerius. Til tross for elementer av «stang ut» underveis, er prosjektene samtidig gode eksempler på hvordan samspill, åpenhet, og dialog til slutt resulterer i «stang inn.»

På fagkonferansen «Under Lupen» den 5. mars på Kunstnernes Hus, samles eiendomsutviklere, arkitekter og selveste byantikvaren til en dag fylt med innsikt i gjeldende regelverk og verneprosesser.
Jobber man med byutvikling, og ønsker en mest mulig sømløs vei mot mål, er dette en konferanse som gir deg smarte og helt konkrete verktøy på veien.

Sikre deg billett til konferansen her